Uer Snabeluer

I våre farvann har vi flere arter uer, men de to artene som utgjør nesten all fangst er snabeluer og vanlig uer. Begge to er dyptlevende og relativt saktevoksende, og begge har vært innom den norske rødlisten. Snabeluer er nå ute av rødlisten, og det drives et begrenset direktefiske innenfor avtalte kvoter. Vanlig uer er derimot fortsatt rødlistet (2021), og flere strenge vernetiltak er på plass for å få gjenoppbygd denne bestanden. Våre uerarter har indre befruktning og er levendefødende. De slipper sine yngel fritt i vannmassene når de yngler.

Snabeluer fiskes helst direkte med trål, mens vanlig uer opptrer som bifangst i flere ulike fiskerier.

Vanlig uer lever på 100–500 meters dyp på kontinentalsokkelen, langs kysten og visse steder inne i fjordene. Bestanden av vanlig uer har hatt sviktende rekruttering siden tidlig på 1990-talet og en regner nå med at bestanden er mindre enn noensinne. Snabeluer bestanden har hatt en positiv utvikling men de samme reglene for fisket gjelder ennå. Fisket etter uer blir regulert ved hjelp av bifangstregler, fredingstid og i mindre grad også ved redskapsregulering.

Vanlig Uer kan leve over 60 år og bli opptil 1 meter og 15 kg, men få blir over 60 cm lange. Snabeluer derimot kan bli over 70 år men bare 47 cm og 1,3 kg. Uer omsettes hovedsaklig som fersk hel eller filet og saltet hel eller som filet.

I butikken finner du av og til uer, saltet eller fersk. Saltet egner den seg best kokt og da gjerne med tradisjonelt garnityr. Fersk er den ypperlig for pannesteking (gjerne skinnstekt men da skrapt fri for skjell) eller baking, wok eller hel på grillen og da gjerne med med mer smakfulle sauser og garnityr.