Sjøkreps

Sjøkrepsen har slank kropp, lange klør og lys oransje farge. Den kan ikke forveksles med andre arter. Dyrene lever på bløtbunn hvor de graver huler. De finnes av og til på grunt vann, men arten er en typisk dypvannsart som nesten alltid lever på dypt vann hvor den kan finnes i ganske store bestander. I våre farvann finnes den nord til Helgeland.

Sjøkrepsen har tradisjonelt blitt fisket med bunntrål. Det tas en betydelig mengde sjøkreps under reketråling der det ikke benyttes skillerist. Det finnes også egne krepsetrålere. Denne formen for tråling er omstridt fordi kjettinger og hjul som skal rote opp bunnsubstratet og skremme krepsen ut av hulene dens, kan ha en ødeleggende effekt på bunnen og endre bunnstruktur og fauna. De senere årene har det utviklet seg et fiske etter sjøkreps med teiner. Dette er gunstig, både for miljøet og for kvaliteten på krepsen. Krepsen blir da fanget uskadd og kan omsettes levende. Den er også fri for mudder, som kan være et problem i krepsdyr som er trålt på mudderbunn

Sjøkreps sorteres etter størrelse og selges levende. Sjøkrepsen blir inntil 25 centimeter lang.

Det finnes et stort marked for sjøkreps. Arten er et meget eksklusivt og populært sjømatprodukt og sjøkreps av høy kvalitet er alltid etterspurt i restaurantmarkedet. Krepsekjøttet har en delikat tekstur og en mild skalldyrsmak som minner om hummerkjøtt. Sjøkrepshaler brukes i mange sammenhenger, blant annet som scampi. Krepsen kan brukes både naturell, stekt eller grillet. Krepsen må brukes mens den er fersk. Hvis den skal lagres, må den kokes. Kokingen forlenger holdbarheten noe, men også kokt kreps taper seg raskt i kvalitet og blir fort tørr ved oppbevaring. Hvis vi skal rense ukokt kreps kan den dyppes i varmt vann for å slippe skallet, og halen trekkes hel ut. Ved rensing av rå kreps er det også mulig å knipe og vri bakerst i halen og trekke tarmen forsiktig ut.

Oppskrifter med sjøkreps finner du på Godfisk.no