Reker

Rekene finnes langs hele norskekysten, både i fjordene og ute i havet. Rekefangstene kan inneholde flere arter, men den vanligste er dypvannsreken, Dypvannsreken finnes på bløtbunn på relativt dypt vann. Rekene beveger seg opp og ned i vannmassene, og denne vertikale migrasjonen er styrt blant annet av lysforholdene. De foretar også horisontale vandringer. Dypvannsrekene skifter kjønn. De er først hanner, og skifter kjønn når de har nådd en viss størrelse. De store rekene er derfor alltid hunner. De kjønnsmodne hunnene gyter rogn om høsten og denne blir sittende under halen, festet til svømmeføttene. Rognen kalles da utrogn, og den utvikler seg og klekker etter fem til ni måneder. Larvene er pelagiske i opptil tre måneder før de bunnslår. Vekst og kjønnsmodningssyklus varierer mye mellom ulike områder. Rekene vokser og utvikler seg langsommere i kalde, nordlige farvann enn i sørlige.

Rekene fiskes med bunntrål. Det kommersielt viktigste rekefisket i Nord-Atlanteren drives som et industrielt dypvannsfiske på 100 til 700 meters dyp i Barentshavet og ved Grønland. Dette fisket er meget lukrativt. I Skagerrak finnes et viktig skandinavisk rekefiske. Det drives også rekefiske i fjordene. Rekene kokes nesten alltid om bord, rett etter at de er fanget, og omsettes enten ferske eller innfryst. De fryste har jevnt god kvalitet og en holdbarhet på noen måneder. Hvis de lagres for lenge, vil de tørke ut, miste den friske skalldyrsmaken, harskne og bli misfarget. Nylig innfryste reker har en frisk rød farge og mange av følehårene intakt, gamle reker er blekere, har hvite «frostsår» og mangler mange av følehårene. Ferske reker har svært begrenset holdbarhet. Rekene blir raskt uttørket og taper smak. Det er viktig å ha en ubrutt kjølekjede og god hygiene ettersom skalldyr lett kan bli bedervet. En del av rekene som omsettes, er lagret for lenge, så det er viktig å lære seg kvalitetsvurdering og stille krav til leverandørene hvis vi skal bruke ferske og frosne reker.

En del reker leveres også rå til industriell produksjon av skrelte, pillede reker som legges i lake eller fryses.

Reker varierer i størrelse avhengig av art og leveforhold. Den vanligste arten langs norskekysten, dypvannsreke (Pandalus borealis), blir vanligvis mellom 8 og 16 cm lang, med hunnene som oftest større enn hannene. Veksten påvirkes av faktorer som temperatur, næringstilgang og tetthet i habitatet. Rekene vokser gjennom å skifte skall, en prosess som skjer hyppigere i yngre år og avtar etter hvert som de blir eldre.

Bruksområder for prosesserte reker er for eksempel salater, supper og som ingrediens eller tilbehør til ulike sjømatretter. Det er viktig å være forsiktig med å varmebehandle reker, da de lett blir seige hvis de behandles for lenge.

Oppskrifter med reker finner du på Godfisk.no