Kongekrabbe

Kongekrabben kalles også for russekrabbe eller kamtsjatkakrabbe. Den hører opprinnelig hjemme i det nordlige Stillehavet, men ble satt ut i russiske farvann ved Kolahalvøyen i perioden 1961–69, og ved et par anledninger på 1970-tallet. Denne arten har etablert en stor bestand i området, også i norsk farvann. Varangerfjorden har blitt et kjerneområde på norsk side og har nå en stor kongekrabbebestand. Arten brer seg gradvis vestover og sydover til nye områder.

Krabbebestandene gjennomfører forflytninger mellom grunt og dypt vann i løpet av året. De samler seg i grupper eller kolonier og kan stå svært tett. Kongekrabben er en alteter som spiser ulike bunndyr. De store bestandene trenger mye føde, og forskere har uttrykt bekymring for effekten de store krabbebestandene kan ha på resten av dyrelivet i området.

Frem til 2005 ble kongekrabben forvaltet som en felles norsk-russisk ressurs. Fra og med 2006 er krabben forvaltet som egne nasjonale bestander i norske og russiske soner. Den fangstes om høsten, med store, spesiallagede teiner. Selv om de er ettertraktet fangst, kan krabbene også representere et problem i fangstområdene, hvis de vikler seg inn i garn som settes etter bunnfisk.

Kongekrabben er i slekt med vår stedegne trollkrabbe, men blir mye større enn denne. Bortsett fra størrelsen er de ganske lik hverandre. Kongekrabben er det største krepsdyret i våre farvann og kan utstrakt ha en størrelse på 150 centimeter fra klospiss til klospiss. En stor kongekrabbe kan veie mer enn åtte kilo. Fargen er brunlig med rødlilla skjær.

Kongekrabben er regnet som en delikatesse, og prisen er svært høy. Det er et stort internasjonalt marked for kongekrabbe, og krabbebestandene i Stillehavet er overbeskattet. Kongekrabben som fanges i Barentshavet er de største i verden. Kjøttet er meget søtt og aromatisk – nesten som en krysning av krabbe og hummer, med fast tekstur og lange muskelfibre. Det egner seg svært godt til videre bearbeiding, som grilling i skallet, steking og koking i buljonger, eller som del i et farseprodukt. På grunn av størrelsen gir en krabbe store mengder kjøtt. Krabbene knekkes opp, og beina, inklusive det indre beinfestet (støen) brukes. Det er lite mat inne i skjoldet, og dette brukes vanligvis ikke.