Ål

Den europeiske ålen er utbredt fra Nord-Afrika og Middelhavslandene i sør til Kvitsjøen i nord. I Norge finnes ålen langs hele kysten og i ferskvann, inkludert innsjøer og elver. Den er registrert i nærmere 1800 norske innsjøer og i alle fylker. Ålen gyter i Sargassohavet, og larvene driver med havstrømmene mot Europa før de utvikler seg til glassål og vandrer opp i elver og innsjøer.

Tradisjonelt har ålefiske foregått med ruser, teiner, line, lyster og ålekister under ålens utvandring fra ferskvann. Siden 2009 har ålefiske vært forbudt i Norge, med unntak av et begrenset forskningsfiske, på grunn av bestandens kritiske tilstand.

Hunnål kan bli opptil 1,5 meter lange og veie opptil 12,7 kilo, mens hannene sjelden blir mer enn cirka 0,5 meter. Ålen har en slangeaktig kropp med sammenhengende rygg-, hale- og gattfinne, og huden er tykk og glatt med små skjell.

Ål har vært ansett som en delikatesse i mange kulturer på grunn av sitt fete og smakfulle kjøtt. Den kan grilles, røykes eller brukes i supper og gryteretter. Røykt ål er spesielt populært i tradisjonelle matretter. På grunn av ålens truede status anbefales det å unngå konsum av villfanget ål og heller velge bærekraftige alternativer.