Breiflabb

Breiflabben er vanlig langs hele kysten. Den finnes ofte på bløt bunn, helt fra fjæresonen og ned på store dyp.

Breiflabben er en spesiell fisk som er fullstendig tilpasset et liv på bunnen. Det meste av tiden ligger den stille på bunnen – godt kamuflert, med marmorert fargemønster og hudfliker som visker ut konturene mot underlaget. Den første finnestrålen i den fremste ryggfinnen ser ut som en «fiskestang». Den har en hudflik ytterst som ser ut som en liten, buktende mark. Med fiskestangen lokker breiflabben til seg småfisk. Når de er nære nok, åpner breiflabben det store gapet sitt og sluker dem. Breiflabben kan reise seg opp på brystfinnene, som den bruker nærmest som luffer. Den har et stort hode og bred kjeft. Breiflabben er vanlig langs hele kysten. Den finnes ofte på bløt bunn, helt fra fjæresonen og ned på store dyp. Tidligere var breiflabben regnet som ufisk – hovedsakelig på grunn av det fæle utseendet. Mange steder var det mye overtro knyttet til fisk og sjødyr, og breiflabben var forbundet med ulykke og styggedom. I dag er det ikke mye tilbake av denne folketroen, og breiflabben er kanskje det beste eksempelet på en fisk som har gått fra den ene til den andre ytterligheten i vår matkultur. Fra å kutte snøret for at utyskene ikke skulle komme opp i båten drives det nå et målrettet fiske etter breiflabben – som nå er blitt et av de aller best betalte fiskeslagene i våre farvann.

Det målrettede fisket drives med egne breiflabbgarn, hovedsakelig på kysten av nord for Stad. Det tas også en betydelig mengde breiflabb som bifangst under bunntråling sør for Stad, særlig av utenlandske fartøy. Denne bifangsten er omdiskutert, fordi den lokalt kan føre til en hard og dårlig dokumentert beskatning.

Det er tatt breiflabb på over 100 kilo.

Kjøttet i breiflabbhalen er fast, hvitt og meget velsmakende. For å få best mulig kvalitet på kjøttet må vi flå fisken, trekke av hinnene som ligger mellom kjøttet og skinnet, rengjøre kjøttet grundig og oppbevare det kjølig et par døgn før bruk. Breiflabb må tilberedes med omhu. Stekes eller grilles den for lenge, blir den seig. Det er ikke sidebein i breiflabbhalen, så filetering og stykning er svært enkelt. Skiver av breiflabbhalen kan gjerne stekes med ryggbeinet, som en kotelett, for å få optimal saftighet og smak. Breiflabben er en ganske mager fisk, så det er viktig å tilsette litt fett under tilberedningen. Riktig tilberedt er dette noe av det fineste vi kan servere.

På grunn av breiflabbens særegne kroppsfasong blir kun halen brukt. Vi burde ta vare på både kinnmusklene og leveren, slik det gjøres i Syd-Europa. Hos stor breiflabb er kinnmusklene både store og velsmakende. Hermetisert breiflabblever regnes som en meget eksklusiv delikatesse i Frankrike.

Oppskrifter med breiflabb finner du på Godfisk.no