Sei
Pollachius virens
Liten/ingen tilgang
Liten tilgang/lav kvalitet
Varierende tilgang
God tilgang, god kvalitet
-
Seien er en torskefisk som er vanlig langs hele kysten. Den har sine faste vandringsmønstre og dukker opp som forventet – år etter år. Fersk sei er populær mat langs hele kysten. Seien har mørk rygg og en gradvis fargeovergang til grå sider og lys buk. Den er litt underbitt og har rett sidelinje. Seien blir neppe forvekslet med andre fiskeslag.
-
Tradisjonelt er seien blitt fisket langs kysten, med snøre og garn. Sei har vært en viktig ressurs for kystbefolkningen og har alltid hatt en solid plass i den norske matkulturen. I dag drives det et storstilt kommersielt fiske etter sei langs kysten og i Nordsjøen.
-
Seien er en stimfisk som gjør lange vandringer. Småfisken beveger seg mest i overflaten og beiter på plankton. Yngelen dukker opp langs kysten om sommeren. Etter hvert som den vokser går den over til å beite på småfisk. I begynnelsen går den i stimer på relativt grunt vann. Etter hvert som den vokser beveger den seg dypere. seien blir kjønnsmoden etter fem – seks år. Den kan bli over 20 kilo tung.
-
Tradisjonelt er seien blitt brukt både fersk og konservert. Fersk sei har et saftig og velsmakende kjøtt med en behagelig sødme og markant ettersmak. Kjøttet har en lys perlemorsgrå farge. Fine stykninger (ryggstykker) er velegnet til ovnsbaking. Sei kan også med fordel trekkes i kraft med laurbær, pepper, løk og annet krydder som gir fine smaksnyanser til seikjøttet. Den er også velegnet i farseprodukter.
Seien har også lange tradisjoner både tørket og saltet. Såkalt gammelsaltet sei er en spesialitet på Nordvestlandet og i Nordland. Dette er sei som er flekket og lagt i tønner i saltlake – med blodet intakt. Under lagring utvikler den en rødbrun farge. Etter sigende blir den bedre jo lenger den har ligget. Ulike varianter av tørket sei er brukt som lutefisk, klippfisk eller boknafisk.
-
Sei (Pollock)