Makrell
Scomber scombrus
- Liten/ingen tilgang
- Liten tilgang/lav kvalitet
- Varierende tilgang
- God tilgang, god kvalitet
-
Makrellen er perfekt tilpasset et liv i de frie vannmassene, med muskuløs, strømlinjeformet kropp, smal spord, små finner og glatt hud som gir liten vannmotstand. Fargetegningene gir en god kamuflasje i det øverste vannlaget. Makrellen har mye rød muskulatur, noe som gjør den i stand til å svømme uten stans. Makrellen mangler svømmeblære, så den må faktisk svømme hele tiden for ikke å synke. Den er utbredt i størstedelen av det nordlige Atlanterhavet, Østersjøen, Middelhavet og Svartehavet. Makrellen lever hele livet i stimer. Den foretrekker relativt varmt vann, og beveger seg nesten bare i den øverste delen av vannmassene. Makrellbestandene gjør lange vandringer – fra områder hvor eggene klekkes, via oppvekstområder for yngel, til beiteområder hvor de vokser opp til kjønnsmoden størrelse og tilbake til gyteområdene. Makrellen gyter om sommeren. I beite- og gyteperiodene har makrellstimene sine faste vandringsmønstre. Makrellen kan kun ta små byttedyr og stimene jager uten stans etter dyreplankton, fiskeyngel og småfisk. Makrellen vokser raskt, og omsetter derfor enorme mengder av dyreplankton til fiskeproteiner i løpet av kort tid.
-
Fisket er viktig langs kysten av Sør- og Vest-Norge. Makrellen fangstes på mange måter. Det største volumet fangstes med snurpenot, men det brukes også dorg, snøre og garn i makrellfisket.
-
Makrellen kan bli over tre kilo, men den fangstes vanligvis når den er mellom et halvt kilo og 700 gram
-
Makrellen har fast, smaksrikt kjøtt og et høyt fettinnhold som gjør den veldig anvendelig. Det er mange tradisjonelle bruksområder for makrell. Den er i slekt med tunfisk og blir etter hvert tatt i bruk til moderne tilberedningsmåter. Fersk brukes den både stekt, kokt og grillet. den er også en delikatesse både varmrøkt, kaldrøkt, speket, gravet og nedlagt som pålegg.
-
Hvert år gir norsk og internasjonal forskning grunnlag for råd om bærekraftig fangst i det nordøstlige Atlanterhavet. Norge fører deretter forhandlinger om kvoter med andre land som fisker på de samme sildebestandene. På bakgrunn av forhandlingene fordeler Nærings- og fiskeridepartementet den norske andelen på norske fiskere. Det er myndighetene som gir konsesjon til alle som deltar i næringen, og bestemmelser om kvotefordeling og gjennomføring av fisket fastsettes gjennom årlige forskrifter for hvert enkelt fiskeslag. Det er ikke tillatt å fiske etter norsk vårgytende sild som er mindre enn 25 cm, derfor foregår fisket hovedsakelig på voksen fisk. Ifølge ICES har både NVG-sild og nordsjøsild en god reproduksjonskapasitet, og fiskeriet er bærekraftig. Bestanden av norsk vårgytende sild er imidlertid på vei ned etter å ha vært på et høyt nivå i en periode.
Den norske sjømatindustrien er underlagt strenge krav for å sikre mattrygghet. System er bestående av flere organer, som sammen kontrollerer og følger med på at kravene blir oppfylt i alle ledd av produksjonskjeden. Organene som kontrollerer maten er Mattilsynet, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Fiskeridirektoratet og Nærings- og fiskeridepartementet.
Tekst hentet fra: https://godfisk.no/sjomatskolen/arter/sild/#information